Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt og Motvind Norge samarbeider i Øyfjell-saka
Vårt stolteste øyeblikk
Det er mange å ta av. Klart det er vakkert når vanlige folk går sammen, stiller seg ved siden av hverandre, «jeg skal forsvare deg og ditt område, vi skal forsvare hverandre, vi får sterkere stemme når vi roper i kor, vi hjelper hverandre og liker hverandre».
Men det er noe helt eget når det norske folkegruppen stiller seg ved siden av den samiske. Når innbyggere fra sør til nord bidrar med egne penger for at en spleis på 500 000 kroner skal bli fylt opp på under en uke.
Fordi det haster sånn å redde Vesterfjella, der Øyfjellet bare er ett av flere fjell, men hvor vindkraftprosjektet til svenske Eolus heter Øyfjellet, sånn at det skal høres lite ut. Det er ikke et fjell, det er en fjellkjede. Det er ikke lite, det er det største vindkraftprosjektet i Norge, 55 km2. Og det går midt i flytteleia for reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke.
Energimyndighetene trodde sikkert at nordmenn og -kvinner flest ikke ville bry seg? Så feil kan man ta, når man har mistet kontakten med sine egne innbyggere. Når man bruker tiden sin til å snakke med folk med betalt sveis. Når rusen fra flotte fester og påkostede seminarer går en til hodet.
Vi bryr oss. Enormt. Vi i Motvind Norge har forpliktet oss til å ta den økonomiske risikoen ved en begjæring om midlertidig forføyning for Øyfjellet. Det gjør vi, vel vitende om at en lignende begjæring kostet oss 1,3 millioner kroner på Vardafjell. Vi er ikke så redde for pengene, som vi er for maktovergrepet som utspiller seg. Folk åpner lommeboken og hjertene, på ekte.
For vi vil bare ikke bo i et land der statsmakten tar samisk land der reindrifta har drevet på tradisjonelt vis i århundrer, der historien og evigheten runger i fjellene, og gir det til et svensk selskap som har eksistert siden 1990. Vi liker ikke forretningsideen om å ta samisk land eller norsk land eller noe som helst land, og selge det videre for penger. Vi nekter.
Så nå går vi sammen. Og stopper det.
Eivind Salen
Styreleder Motvind Norge
- Kategori: Vindindustri
Forskeren forteller: Gatekunst er kulturarv
Et gatekunstverk kan ha like stor betydning som et fredet kulturminne.
I maleriet «Cave Painting» av gatekunstneren Banksy ser vi en arbeidstaker som maler over hulemalerier med mennesker og dyr. Her inviterer Banksy oss til å tenke på hva som er bevaringsverdig og hva som ikke er det. Hvorfor blir noen gatekunstverk spontant fjernet, uavhengig av verdien på kunsten og av om budskapet er positivt eller negativt?
Banksy minner oss om graffitiens opprinnelse som har sine røtter i hulemalerier som går 32 000 år tilbake i tid. Ordet graffiti stammer fra det italienske graffito som betyr «rissning» eller risset/skrapt inn i veggen. Dersom vi ser på gatekunst som visuell kommunikasjon, kan vi finne lignende trekk mellom hulemalerier og gatekunst.
- Kategori: Sterke stemmer
– De reelle ødeleggelsene av norsk natur er ukjent
Norsk natur forsvinner – bit for bit. Uten at vi har nok oversikt over ødeleggelsene, varsler flere eksperter.
Koronaviruset satte global ødeleggelse av natur og dyrs leveområder på dagsordenen. Blikket ble skjerpet mot Asias håndtering av ville dyr. Men hvordan steller vi med norsk natur?
Kanskje ikke så bra som vi tror, ifølge eksperter NRK har snakket med.
– Vi mangler oversikt og kontroll med summen av all inngripen i norsk natur, sier Christian Steel, biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.
Professor Vigdis Vandvik (UiB) bidrar faglig i det internasjonale Naturpanelet. Hun er tydelig på konsekvensene:
– Vi risikerer å beslutte i blinde og tape masse naturverdier vi ikke vet om, sier hun.
Den store, stygge ulven kalles «arealendringer».
Vi spiser opp naturen
For ni av ti truede planter og dyrearter påvirker og truer vår fysiske inngripen aller mest. Hver femte art er rødlistet. Norsk natur fortæres av blant annet:
Intensivt jord- og skogbruk. Utvidelse av byområder. Lukking av bekker. Drenering av myr og våtmark. Gjengroing. Veier. Boliger og hytter. Vannkraft. Og nå også vindkraft.
– Vi kjenner ikke de samlede virkningene av dette, og derfor heller ikke de reelle ødeleggelsene av naturen, mener Christian Steel.
Les mer hos NRK
- Kategori: Bakgrunnsinformasjon miljø
Den kontroversielle danske poeten Yahya Hassan er død
Den dansk-palestinske dikteren ble bare 24 år gammel.
Dikteren slo 18 år gammel gjennom med sin første diktsamling «Yahya Hassan» i 2013, og ble hyllet som en av de første danske stemmene som skildret livet i et minoritetsmiljø. I høst kom oppfølgeren «Yahya Hassan 2» ut i Danmark – og for den er Hassan nominert til Nordisk råds litteraturpris som deles ut senere i år.
Les mer i VG
I Dagbladets arkiv ligger det en kronikk fra 2014, en transkripsjon av talen Hassan fremførte i programmet Deadline på DR2, Danmarks Radio. Den er publisert på norsk etter avtale med forfatteren: Okkupasjonen som dehumaniserer
- Kategori: Sterke stemmer