I den norske debatten blir datasentre ofte fremstilt som strømslukende naturinngrep som konkurrerer mot det «grønne» skiftet. Men i Brussel er logikken snudd fullstendig på hodet.

Gjennom strategien «The Twin Transition» (den «grønne» og digitale tvillingovergangen) har EU fastslått at digitalisering ikke er en trussel mot klimaet, men selve forutsetningen for å nå klimamålene.

Dette overnasjonale konseptet legger de juridiske og økonomiske føringene for hvorfor gigantiske datasentre nå prioriteres i det norske strømnettet.

Slusen ble åpnet i 2019:

Koblingen til data og strøm ble i realiteten låst i oktober 2019. Da vedtok EØS-komiteen å ta EUs bindende klimarammeverk inn i EØS-avtalen – via nettopp Protokoll 31.

Gjennom dette usynlige grepet fikk Brussel for første gang direkte styringsrett over sju store sektorer som før var nasjonale: landbruk, transport, bygg, avfall, skog og arealforvaltning.

Siden Protokoll 31 tvinger oss til å kutte utslipp i disse sektorene etter EUs sentralstyrte klimaregnskap, krever staten at alt skal elektrifiseres.

Det er denne tvungne elektrifiseringen som dundrer rett inn i «The Twin Transition».

Hva er tankegangen bak tvillingovergangen?

EUs politikk bygger på premisset om at Europa ikke kan kutte klimagassutslipp uten en massiv digitalisering av samfunnet.

Logikken er at avansert datakraft, kunstig intelligens (KI) og smarte nettverk trengs for å:

– Optimere og styre et uforutsigbart, europeisk strømnett basert på vind- og solkraft. 
– Effektivisere logistikk, transport og industriprosesser over hele kontinentet.
– Redusere fysisk reising og ressursbruk gjennom digitale tvillinger og skyfastvare.

Derfor har EU definert digital infrastruktur – herunder store datasentre – som en helt nødvendig og integrert del av EUs grønne giv (Green Deal).

Den juridiske broen til Norge skjer via Protokoll 31.