Assange er en australskfødt dataprogrammerer og grunnlegger av WikiLeaks – en internasjonal, ideell varslerorganisasjon som ble opprettet på Island i 2006. Julian Assange er WikiLeaks’ utgiver og tidligere sjefredaktør. I 2018 tok den islandske journalisten Kristinn Hrafnsson over som redaktør.

Assange ble kjent i midten av 2010 etter at WikiLeaks publiserte amerikanske militærlogger fra Afghanistan og Irak, og amerikanske kabellekkasjer i november samme år. Tidligere amerikansk militærpersonell Chelsea Manning sendte informasjonen til Assange. Manning ble tiltalt og dømt til 35 års fengsel i 2013 for brudd på spionasjeloven av 1917, og andre lovbrudd.

Julian Assange ble født den 3. juli 1971 i Queensland i Australia og har australsk statsborgerskap. Foreldrene hans hadde et turnerende teaterkompani, noe som resulterte i at han ble utdannet ved 37 forskjellige skoler. Han studerte ved 6 universiteter i Australia. Han studerte fysikk ved Universitetet i Melbourne. Siden da har han levd og arbeidet i Kina, Iran, Australia, USA og Storbritannia.

I 1993 startet Assange, sammen med venner, den australske internettleverandøren Suburbia, som fortsatt var aktiv i 2015. Mellom 1997 og 2000 utviklet Assange Rubber Hose, et dataprogram for informasjonskryptering, sammen med Suelette Dreyfus og Ralf Weinmann.Assange ble i 2008 tildelt prisen Economist Index on Censorship Award og i 2009 Amnesty International Media Award (New Media) for å ha rapportert om henrettelser uten rettssak.

Fra 1994 bodde Assange i Melbourne og arbeidet som programmerer og utvikler av fri programvare. I 1995 programmerte han Strobe, den første frie portskanneren basert på åpen kildekode. Som hacker fikk han tilgang til datamaskiner som tilhørte blant annet et australsk universitet og et telekommunikasjonsselskap – ifølge hans egen beretning for å teste sikkerhetssårbarhetene deres – men han ble likevel dømt for datainnbrudd.

I april 2012 ble programmet World Tomorrow lansert på Russia Today. Programmet ble ledet av Assange som inviterte gjester til å diskutere kontroversielle temaer. Blant gjestene var Hassan Nasrallah, Slavoj Zizek og David Horowitz.

Den 2. juni 2013 stiftet han og WikiLeaks formelt et politisk parti, WikiLeaks Party, som etter planene skulle delta i det australske senatsvalget i 2013.

WikiLeaks

Assange er medlem av WikiLeaks' styre som består av ni medlemmer, og han er en framtredende talsmann i mediene. Trolig er han også redaktør for organisasjonen, og han er også beskrevet som grunnlegger av WikiLeaks. Selv om han ikke benytter den sistnevnte betegnelsen om seg selv, har han innrømmet at han avgjør om et dokument skal offentliggjøres på nettstedet eller ei. Akkurat som alle andre involvert i WikiLeaks, mottar ikke Assange lønn fra organisasjonen, men jobber som frivillig.

Talsmenn for de amerikanske myndighetene har anmodet andre lands myndigheter om å undersøke i hvilken grad lekkasjene strider mot deres lovgivning for sikkerhet og hemmelighetsstempling.

Sommeren 2010 inngikk Assange et samarbeid med den svenske kveldsavisen Aftonbladet hvor han ble spaltist. Han har uttalt at «du kan ikke publisere en avhandling i fysikk uten alle eksperimentelle data og resultater; det samme burde også være målet for journalistikken.»

Anklager, arrestasjon og fengsling

Under et besøk i Sverige i august 2010 ble Assange anklaget for voldtekt, ulovlig tvang og seksuell trakassering av to kvinner. Han ble avhørt, men saken ble henlagt så han fikk reise tilbake til Storbritannia. I november ble saken gjenåpnet og Assange ble innkalt til forhør. Han avviste beskyldningene og sa seg villig til å svare på spørsmål mens han befant seg i Storbritannia. 20. november ble han etterlyst gjennom Interpol og den svenske statsadvokaten Marianne Ny begrunnet arrestordren med et behov for «å avhøre Assange» i forbindelse med etterforskningen av anklagene mot ham». Selv uttalte Assange at han ikke hadde gjort noe galt, og at siktelsen skyldtes en svertekampanje, arrangert av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.

Assange fryktet at en utlevering til Sverige ville bety en videre utlevering til USA, som hadde begjært ham utlevert etter at justisdepartementet tiltalte han for brudd på spionasjeloven. 7. desember 2010 ble Julian Assange anholdt av britisk politi etter frivillig å ha meldt seg ved en politistasjon i London. Han ble løslatt mot kausjon 16. desember.

Etter at britiske domstoler kom fram til at Assange skulle utleveres til Sverige på bakgrunn av anklagene, gikk han i dekning i Ecuadors ambassade i London. Ecuador innvilget ham «diplomatisk asyl», en type asyl som Storbritannia ikke anerkjenner, men han holdt seg i ambassaden under trussel om arrestasjon og utlevering til Sverige frem til 11. april 2019. Han fortsatte å arbeide med WikiLeaks fra ambassaden.

Den svenske påtalemyndigheten reiste imidlertid ikke tiltale og henla saken på grunn av manglende tiltalegrunnlag 19. mai 2017.

Sveriges riksadvokat utstedte en ny arrestasjonsordre og utleveringsbegjæring den 20. mai 2019. Den svenske påtalemyndigheten henla på nytt saken 19. november 2019 på grunn av at forholdene ble foreldet.

Britisk varetekt fra 2019

Ecuador trakk 11. april 2019 tilbake Assanges rett til å oppholde seg i ambassaden i London, blant annet med begrunnelsen at han hadde brutt betingelsene for sitt opphold flere ganger. Han ble straks arrestert av britisk politi.  Assange hadde da oppholdt seg syv år i bygget. 1. mai 2019 ble han dømt til en 50 ukers fengselsstraff for å ha brutt vilkårene for løslatelsen mot kausjon syv år tidligere. Assange satt etter arrestasjonen i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London.

En britisk dommer bestemte 4. januar 2021 at han ikke skulle utleveres til USA på grunn av sin mentale helsetilstand. Amerikanske myndigheter anket dommen, og han fikk derfor ikke mulighet til å bli løslatt mot kausjon før ankesaken var ferdigbehandlet. Ankedomstolen tok 10. desember 2021 anken til følge og bestemte at Assange kunne utleveres til USA. Storbritannias høyesterett tillot ikke Assange å anke beslutningen i mars 2022.

Den 17. juni 2022 besluttet Storbritannias innenriksminister Priti Patel å godkjenne en utlevering til USA. Assange ønsket å påanke avgjørelsen om utlevering, og 20. mai 2024 fastslo Storbritannias høyesterett at Assange fikk lov å anke.

Løslatelse i 2024

Den 24. juni 2024 ble Assange løslatt fra Belmarsh-fengselet, og han forlot Storbritannia samme dag på vei til Saipan, som er underlagt USA. Dagen etter ble det kjent at Assange hadde inngått en avtale med USA om at han erklærte seg skyldig på ett punkt der han ville bli dømt til 62 måneders fengsel, som var sonet under varetekt i London. På Saipan 26. juni 2024 godkjente en amerikansk føderal dommer Assanges erklæring og dømte ham i henhold til avtalen. Assange var deretter en fri mann og fortsatte hjem til Australia.

Anmeldelse av Nobelstiftelsen

Kristinn Hrafnsson har overtatt som redaktør i WikiLeaks, og etter 14 år i husarrest var det en stund stille rundt Assange. Men i desember 2025 gikk han til sak mot Nobelstiftelsen, med krav om stans i utbetalingen på 11 millioner svenske kroner til årets fredsprisvinner Maria Machado, og at pristildelingen etterforskes. Svensk Økokrim bekreftet anmeldelsen. Assange påpekte at de anmeldte er juridisk forpliktet til å sørge for at vilkårene i Nobels testamente oppfylles, dvs. med fredsarbeid, ikke å tjene som «verktøy for krig». Hrafnsson støttet sin forgjenger i dette.

Rune Ottosen har ledet Assange-komiteen i Norsk Pen og mener saken mot Assange bør anses som en politisk prosess. Ifølge Ottosen unnlot president Barack Obama å sikte Assange for spionasje fordi New York Times og andre som publiserte materialet, da også måtte tiltales.