Av Eva Narten Høberg og Lise Grøva, forskere ved avdeling vilt og utmarksressurser, NIBIO, Tjøtta/Tromsø/Bodø:

Totalberedskapsåret 2026 innledes med et forslag fra Miljødirektoratet som fører til gjengroing av en tredjedel av dyrket grasmark - for å redde klimaet. Hva skal vi med råd som reduserer matberedskap, selvforsyning av mat og naturens biologiske mangfold? Det er det som skjer hvis Nord-Norge, Vestlandet og fjellbygdene skal avvikle sine gårder.

Grasspisende dyr har allerede i mange år båret landbrukets klimautslipp på sine skuldre: De raper nemlig metan. Regjeringens klimaplan (St. melding 13) har fra 2020 vært å påvirke folket til å spise mindre rødt kjøtt fra storfe og sau. Argumentet bygger på kostholdsrådene, som også mener at rådene er til det beste for klimaet. I februar kom Miljødirektoratets rapport, Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025, som foreslår at sau og ku må vike for å oppnå utslippskutt. Ernæringsrådene som kobler dårlig helse og rødt kjøtt er omstridt. Tallgrunnlaget for klimaeffekten av metan fra grasspisere er også omstridt. Men verken Miljødirektoratet eller Klimaplanen drøfter disse usikkerhetene.

Alle planter kan ikke dyrkes overalt, spesielt ikke planter som kan spises direkte av mennesker. Gårder som ligger høyt til fjells og langt mot nord, har derfor til alle tider skaffet oss melk, kjøtt og ull ved hjelp av grasspisende dyr. Disse agroklimatiske forutsetningene ligger til grunn for landbrukspolitikken, som igjen har bidratt til matproduksjon og bosetting i hele landet. Skal klimakrisen rive opp våre røtter, som i tusener av år har vært festet i menneskets eksistensielle samspill med naturen?