En systematisk organisering av alle grunnstoffene, deres navn og kjemisk symbol i plassert etter atomnummer, periode og gruppe. Et grunnstoff kan ikke deles i mindre deler.

Dmitri Mendeleev begynte i 1869 å samle og sortere alle kjente egenskaper om grunnstoffene. Periodesystemet er nå administrert av International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC).

Systemet består 7 horisontale rader (perioder) som ender med en edelgass og 18 vertikale kolonner. Grunnstoffer som står i samme kolonne kalles en gruppe og har mange like kjemiske egenskaper.

Grunnstoffene (elementene) i gruppe 1 (I) kalles alkalimetaller. Gruppe 2 (II) kalles jordalkaliemetaller. Gruppe 3 til 12 kalles transisjonsmetallene. Gruppe 17 kalles halogener (gr. saltdannere) og gruppe 18 kalles edelgasser.

Atomnummeret er bestemt av antall protoner i atomkjernen likt antall elektroner i elektronskyene (orbitaler). Periodesystemet starter med hydrogen (H) som har atomnummer 1. Perioder er grunnstoffer med samme antall «elektronskall» og danner 8 horisontale rader på tvers av tabellen, periode1-8. Periode 1 har bare to grunnstoffer: hydrogen og helium (He).

Periode 2 og 3 har 8 grunnstoffer. Grupper er plassert vertikalt med 18 grupper, 1-18.
Grunnstoffene i en gruppe har organisert elektronene på samme måte.

Gruppe 18 er edelgassene og de er lite reaktive.
Periodesystemet viser periodisitet i kjemiske reaksjonsegenskaper, smeltepunkt, atommasse og kokepunkt. Gir i tillegg informasjon om grunnstoffenes atomradius, elektronegativitet og ionisasjonsenergi.