Menneskerettslig beskyttelse av retten til sivil ulydighet

Hvilke former for aktivisme og demonstrasjoner nyter egentlig menneskerettslig vern? Denne artikkelen går opp noen relevante avveininger og avgjørelser som er avsagt i Høyesterett og EMD de siste årene.

Avgjørelsene viser at ytrings- og forsamlingsfriheten beskytter adgangen til å ytre seg ved demonstrasjon og aksjonering, også gjennom sivil ulydighet. Så lenge aksjonen er fredelig, er den i utgangspunktet beskyttet av både Grunnloven § 101 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 11.

Dette medfører at inngrep gjennom for eksempel sanksjonering og bøter, krever reelle vurderinger av om sanksjonen er oppfyller menneskerettslige inngrepsvilkår hvor forholdsmessighetsvurderingen ofte vil være avgjørende.

Voldelige aksjoner har imidlertid ingen menneskerettslig beskyttelse. Dette er fordi voldelige demonstrasjoner undergraver det formålet som begrunner forsamlingsfriheten, nemlig adgangen til fri meningsbryting i et demokratisk samfunn. Også i tilfeller uten bruk av vold, har myndighetene større adgang til å gjøre inngrep gjennom aksjoner eller bøter jo lenger utenfor kjerneområdet til artikkel 11 aksjonistene beveger seg.

1. Ytrings- og forsamlingsfrihetens vern

Retten til ytrings- og forsamlingsfriheten er beskyttet av både vår egen Grunnlov og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Ytringsfriheten følger av Grl. § 100 og EMK artikkel 10. I Grunnloven § 101 heter det at «alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner», og etter EMK artikkel 11 har enhver rett til «freedom of peaceful assembly».

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har gjennom sin praksis gitt uttrykk for at disse rettighetene er uunnværlige byggesteiner i et demokratisk samfunn. Retten til å ytre seg offentlig er også ifølge Domstolen helt grunnleggende for utvikling og den enkeltes selvrealisering. Retten til å utøve sin ytringsfrihet gjennom fredelige demonstrasjoner er altså ikke bare beskyttet av Grunnloven og de menneskerettskonvensjonene Norge er forpliktet av, men også en forutsetning for vårt demokrati.

Dette er også bakgrunnen for at ytringer av politisk karakter nyter et særlig sterkt vern. Det kan bare gripes inn i disse rettighetene når menneskerettslige inngrepsvilkår er oppfylt. Det betyr at inngrepet må ha hjemmel i lov, ivareta et lovlig formål og være forholdsmessig. Å ilegge bøter eller fengselsstraff for ulike aksjoner og demonstrasjoner vil utgjøre et inngrep, og forutsetter derfor at disse vilkårene er oppfylt.

2. Menneskerettighetene beskytter ikke retten til voldelig aktivisme

Det følger av ordlyden i både Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11 at retten til forsamlingsfrihet kun beskytter retten til fredelige forsamlinger. Dette betyr at bestemmelsene ikke gir noen rett til å delta i voldelige demonstrasjoner, og at de heller ikke beskytter demonstranter med voldelige intensjoner. Begrunnelsen for dette er at voldelige demonstrasjoner undergraver nettopp de prinsippene som forsamlingsfriheten er begrunnet med, og skal beskytte. Det er likevel myndighetene som har bevisbyrden for at demonstrantene har hatt voldelige intensjoner, dersom dette påstås.