Av Eva Narten Høberg og Lise Grøva, forskere ved avdeling vilt og utmarksressurser, NIBIO, Tjøtta/Tromsø/Bodø:

Totalberedskapsåret 2026 innledes med et forslag fra Miljødirektoratet som fører til gjengroing av en tredjedel av dyrket grasmark - for å redde klimaet. Hva skal vi med råd som reduserer matberedskap, selvforsyning av mat og naturens biologiske mangfold? Det er det som skjer hvis Nord-Norge, Vestlandet og fjellbygdene skal avvikle sine gårder.

Grasspisende dyr har allerede i mange år båret landbrukets klimautslipp på sine skuldre: De raper nemlig metan. Regjeringens klimaplan (St. melding 13) har fra 2020 vært å påvirke folket til å spise mindre rødt kjøtt fra storfe og sau. Argumentet bygger på kostholdsrådene, som også mener at rådene er til det beste for klimaet. I februar kom Miljødirektoratets rapport, Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025, som foreslår at sau og ku må vike for å oppnå utslippskutt. Ernæringsrådene som kobler dårlig helse og rødt kjøtt er omstridt. Tallgrunnlaget for klimaeffekten av metan fra grasspisere er også omstridt. Men verken Miljødirektoratet eller Klimaplanen drøfter disse usikkerhetene.