Derfor trakk han seg fra kostråd-rapporten: – Ikke mulig å få artikkelen opp på et nivå som jeg kunne stå inne for

En bærekraftsvurdering som ikke inkluderer sosial og økonomisk bærekraft, blir veldig snever, skriver kronikkforfatteren.

Rapporten om de nye nordiske ernæringsrådene ble nylig presentert i Reykjavik. Nytt siden forrige revisjon var at miljømessig bærekraft nå skulle inkluderes, i tillegg til helseaspektet, i vurderingen av hva vi bør spise. Allerede i bestillingen kom prosjektet skeivt ut. En bærekraftsvurdering som ikke inkluderer sosial og økonomisk bærekraft, blir veldig snever. En helhetlig analyse gjøres ikke sekvensielt, men samlet i full bredde.

Smal bestilling, enda smalere leveranse

Den skjeve utgangen fra hoppkanten ble kraftig forsterket i svevet, der NNR-komiteen i praksis definerte miljømessig bærekraft til nesten utelukkende å handle om klimagassutslipp, altså bare én av mange miljøindikatorer.

På toppen ble det bare brukt eldre, globale utslippstall, med henholdsvis dobbelt og fire ganger så høye klimagassutslipp per kilo for storfe- og svinekjøtt som det studier av norsk produksjon har vist. Nedslaget ble deretter.

Haltende og uvitenskapelig prosess

Rapporten skulle basere seg på fem grunnlagsartikler. Av de fem var det bare én som omhandlet mat og miljømessig bærekraft i et nordisk perspektiv. Av de resterende fire hadde én et globalt perspektiv, én handlet om et lite utvalg sosioøkonomiske faktorer knyttet til konsum, mens de to siste adresserte hvordan ta hensyn til bærekraft i kostholdsanbefalinger.

Les mer hos Forskning.no

Skroll til toppen