Fjorder utgjør bare 0,1 prosent av havets overflate. Men de kan stå for over 10 prosent av havets karbonlagring.

Norge, Chile, New Zealand, Canada, Grønland og Alaska. Her finnes de fleste av verdens fjorder. Det er ikke så mange av dem.

Likevel er det i disse dype og ofte vakre armene, gravd ut av isbreer på den nordlige og sørlige delen av kloden, at mye av havets karbonlagring foregår nede på bunnen. Når karbon lagres, kommer det ikke ut i lufta i form av karbondioksid. Dermed blir drivhuseffekten mindre. Klimaet blir ikke så varmt.

Oppdaget i 2015

Det var i 2015 at doktorgradsstudenten Thomas Bianchi og forskerkollegaen Richard Smith fikk publisert en artikkel i tidsskriftet Nature Geosciences som åpnet klimaforskernes øyne for fjordenes betydning som karbonlager. forskning.no skrev om dette.

Nå har Bianchi og kolleger fra USA og Kina undersøkt hvor trygt alt dette karbonet ligger lagret nede i dypet av fjordene.

Og hva vil skje neste gang vi får en istid, når vannet i fjordene igjen presses vekk av isbreer og karbonet her nede i dypet blir eksponert for oksygen?

Les mer hos forskning.no

Mens debatten raser om lakseskatt og rammevilkår i Norge, er det flere steder som forbyr oppdrett for å beskytte livet i sjøen. 

Staten Washington på vestkysten av USA er den siste som har forbudt åpne oppdrettsanlegg i sjøen.

– Kommersiell oppdrett av fisk er skadelig for laks, spekkhuggere og marine habitater. Jeg er stolt av å stå sammen med resten av vestkysten i dag ved å si at farvannene våre er altfor viktige til å risikere for fortjenesten fra fiskeoppdrett, sa Hilary Franz i de lokale myndighetene i Washington da vedtaket ble publisert i november.

– Gjennom min ordre som forbyr kommersiell fiskeoppdrett i åpne merder, fjerner vi en unødvendig trussel fra vårt marine økosystem, la hun til.

Andre amerikanske stater med tilsvarende forbud inkluderer Alaska, California og Oregon.

Dompapen er 15–17 centimeter lang. Den har kort, tykt nebb, svart hale, hodehette og strupeflekk, grå rygg med hvit overgump og hvitt bånd over svarte vinger. Hannen har rød underside og kinn, mens hunnen er grå. De har samme farger hele året.

Dompapen har en vemodig fløytelåt «djuu». Sangen er  lavmælt og består av knirkende og gnissende låter blandet med myke, fløytende toner.

Dompapen regnes som standfugl, men om våren og sommeren lever den tilbaketrukket i tett barskog, så den er sjelden å se. På høsten og om vinteren er dompapen mye mer synlig. Da trekker de nærmere bebyggelsen, for det er lettere finner mat der. Den er en utpreget frøeter, så den er vanlig i hagen og på fuglebrettet.

Kommuner som anmoder NVE om å ta vindkraftsaker til behandling, kan ikke etterpå stanse saksbehandlingen, men mister «vetoretten», ifølge NVE.

I konsesjonssystemet for vindkraftsaker har det kommet inn et nytt første-ledd. Det skal sendes melding til NVE fra tiltakshaver parallelt med en skriftlig anmodning fra kommunen om å ta den aktuelle saken til behandling. Kommunen kan la være å sende denne anmodningen, noe NVE kaller en reell «vetorett» for kommunen. Sier kommunen ja til konsesjonsbehandling og konsekvensutredning i første runde, er «vetoretten» tapt, og løpet er kjørt.