Varangerfjorden
Illustrasjonsfoto – Varangerfjorden. Foto: L. Wenger

Fjorder utgjør bare 0,1 prosent av havets overflate. Men de kan stå for over 10 prosent av havets karbonlagring.

Norge, Chile, New Zealand, Canada, Grønland og Alaska. Her finnes de fleste av verdens fjorder. Det er ikke så mange av dem.

Likevel er det i disse dype og ofte vakre armene, gravd ut av isbreer på den nordlige og sørlige delen av kloden, at mye av havets karbonlagring foregår nede på bunnen. Når karbon lagres, kommer det ikke ut i lufta i form av karbondioksid. Dermed blir drivhuseffekten mindre. Klimaet blir ikke så varmt.

Oppdaget i 2015

Det var i 2015 at doktorgradsstudenten Thomas Bianchi og forskerkollegaen Richard Smith fikk publisert en artikkel i tidsskriftet Nature Geosciences som åpnet klimaforskernes øyne for fjordenes betydning som karbonlager. Forskning.no skrev om dette.

Nå har Bianchi og kolleger fra USA og Kina undersøkt hvor trygt alt dette karbonet ligger lagret nede i dypet av fjordene.

Og hva vil skje neste gang vi får en istid, når vannet i fjordene igjen presses vekk av isbreer og karbonet her nede i dypet blir eksponert for oksygen?

Les mer hos forskning.no

Rull til toppen