Det gråter et barn
Det gråter et barn i den frosne natt.
Det gråter mot mørket – forrådt, forlatt.
Og slektens håp gjennom tusen år
som lutende skygger rundt barnet står.
Vanmektige drømmer! Frihet og fred!
– Det gråter et barn i mørket et sted.
Gråten fyller all verdens rum.
Men himmelen tier. Gud er stum.
Det fins inga frelse, det fins ingen fred
så lenge Mannen gjør Barnet fortred.
De seirer som vinnes med vold og vondt
er alltid tap – på en indre front.
Vi dreper i Barnet vår drømte dag.
Og ravnene varsler de nye slag.
Å, tider må komme da mennesket ser
at framtidens frelse er barn – som ler!
Hans Børli («Likevel må du leve», 1952)
